Hjem

(N) Morenos Maine Coon

 

 

Vakre Surnadalsfjorden i kveldsskummring

Vi har ingen kattunger for salg nå.Se under Planer. Der vil det komme oppdateringer.

 

Katter som vi bruker i avl vil bli testet for:

Hcm-testet Scannet og DNA test.

MYBPC3, SMA, FIV, FELV, og HD røntget.

 

 

Inne - eller utekatt.

Kattungekjøpere som etterspør kattunger rundt om kommer til å støte på mange oppdrettere som ikke vil selge sine kattunger til utekatter,

om de ikke får garanti for at katten kommer til å leve som innekatt. Hvorfor? kanskje noen lurer, les derfor nedenfor.

Ser katten din først til høyre, og siden til venstre før den krysser gaten/veien.

For det første så lever utekatten ett farlig liv, den risikerer å bli forgiftet, overkjørt, mishandlet, og bort jaget av andre katter utsettes for kulde og sult m.m.

 

For det andre så har man ansvar for katten sin, loven jamstiller katt med hund, katteeiere har ansvar for å ha katten under oppsikt, og se til at den har det bra.

Katten er like mye verd som hunden, og det er vel ingen hunder som løpe løs uten kontroll og klarer seg selv. Rasekatter har i mange generasjoner levd som

innekatter og passer derfor utmerket godt for ett liv innomhus. Har man derimot en katt som liker å være ute kan man godt gå med den i bånd og sele,

eller nette inn balkongen eller bygge en kattegård.

 

Å få være ut i frisk luft setter sikkert de fleste katter pris på. En luftegård kan utformes på mange måter, og variere i størrelse. En katt behøver ikke så stor plass for å trives ettersom den utnytter høyder. Fine innredninger i en kattegård kan være klatrestativer elle lignende som katten kan klatre og balanser på, eller trær som den kan kvesse klørne på. Små fontener som den kan duppe potene i, grønne vekster så den kan få skygge. Har man ikke anledning til egen luftegård, er det et bra alternativ å lufte katten i sele for at den skal få frisk luft. Det pleier å gå bra om man venner de til det fra de er små

 

Tidlig Kasterering.

 

Det er gjort flere grundige undersøkelser ang. tidlig kastrering av katter de siste årene. Dette er en av de første :)

Mangelen på vitenskapelige undersøkelser angående tidlig kastrering medførte at the Winn Feline Foundation ga penger til et prosjekt sammen med The American Veterinary Medical Association (AVMA).

 

Prosjektet startet i Florida i 1991 og ble fullført i 1992. Forskningsdesignet ble basert på kattunger som ble oppdrettet spesielt for prosjektet for å unngå flest mulig ikke-kontrollerte påvirkninger.

 

Kattungene ble delt i tre grupper:

Gruppe 1 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 uker gamle.

Gruppe 2 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 måneder gamle .

Gruppe 3 (en kontrollgruppe på 9 kattunger) ble ikke kastrert før de var seksuelt modne og ble kastrert etter fullføring av studien etter 12 måneder.

Det ble rapportert at den kirurgiske prosedyren i gruppe 1 (7 uker gamle) var enkle og uproblematiske.

 

Kattungene kom seg fortere etter operasjonen enn kattungene i gruppe (kastrert ved 7 måneders alder) og kattene i gruppe 3 (voksne katter).

Bivirkninger ved tidlig kastrering?

Kritikerne av tidlig kastrering påstod at det ville bli mange farlige bivirkninger. Det er en fast tro på at kastrerte dyr vil være mindre i aktivitet og mer utsatt for fedme enn ikke-kastrerte dyr.

 

Det fremkom også påstander om at tidlig kastrerte dyr ville vokse mindre, og særlig for hannkatter var det uttrykt engstelse for at tidlig kastrering ville påvirke utviklingen av urinveier , og at disse ville medføre en øket tendens til cystitis og tette urinveier. Man hadde også meninger om at man ville få negative påvirkninger på atferd, matlyst og behov for spesielle dietter.

 

Alle disse feltene ble satt opp til undersøkelse og oppfølging i Winn-prosjektet.

Vektutviklingen viste noen forskjeller mellom de tre gruppene. Hanner veide mer enn hunner, men dette var likt for alle tre grupper.

 

Når kroppsbygning og utvikling av kroppsfett ble undersøkt viste det seg at gruppe 1 (tidlig kastrert 7 uker) og gruppe 2 (tidlig kastrert 7 måneder) var like, og begge grupper viste større mengde kroppsfett enn gruppe 3 (voksne, seksuelt aktive før kastrering).

 

Det ble vist til at kattene i gruppe 3 ved kastrering allerede viste normal voksen seksuell atferd og viste allerede den naturlige nedgangen av vekt som man kjenner til når det gjelder voksne katter.

 

De hadde også allerede utviklet kinnposer, som er naturlig å ha for voksne hanner. Gjennom oppfølgingstiden viste det seg videre at denne forskjellen jevnet seg ut etter som tiden gikk.

Kattene som deltok i undersøkelsen ble plassert som selskapskatter, og det ble tatt en oppfølgingsundersøkelse i 1994.

 

Oppfølgingen viste at det ikke var noen spesiell forskjell i graden av matopptak mellom katter fra de tre gruppene.

 

Det var ingen spesifikke endringer i voksingen i de tre gruppene annet enn at hannene vokste fortere i alle gruppene. Øket benlengde ble sett hos både hanner og hunner i gruppe 1 og 2.

 

Dette var forårsaket av at det tok lengre tid før veksten stoppet, og kan forklare hvorfor katter som er tidlig kastrerte ofte blir større (lengre og høyere) enn voksne katter og katter som kastreres senere i livet.

 

Dette vises særlig tydelig på hanner.

Når det gjelder atferd, etter 7 måneder, var kattene i gruppe tre mindre kjærlige og mer aggressive før kastreringen enn kattene i gruppe 1 og gruppe 2.

 

Motsatt av hva man trodde, var kastrerte katter like aktive som voksne ikke-kastrerte katter.

Undersøkelser av urinrøret viste ingen forskjell mellom de tre gruppene, med unntak av kjønnsforskjeller som var like på tvers av gruppene.

 

Forskerne målte diameter av urinrøret og fant ingen forskjell mellom gruppene. De største forskjellene fant man i utviklingen av penis og penistagger.

 

Disse manglet i gruppe 1, var mindre enn normalt i gruppe 2 og var normale i gruppe 3. I undersøkelsen av hunnkatter, viste det seg at indre seksuelle organer var uutviklet i gruppe 1 og 2, men normalt utviklet i gruppe 3.

 

Ingen av disse forskjellene hadde betydning for muligheten til å sette kateter på kattene. Det er dermed ingen grunn for engstelsen om at urinveiene ville være påvirket av tidlig kastrering.

Resultatene indikerer at forskjellen mellom katter kastrert ved 7 ukers alder og katter kastrert ved 7 måneders alder er ubetydelige.

 

Forskjellen mellom katter i gruppene 1 og 2 sammenlignet med de voksne kastrerte kattene i gruppe 3 viser ulikheter, men ingen av disse kan relateres til kattens helse på noen negativ måte.

 

Materialet kan gjenfinnes på http://www.winnfelinehealth.org/reports/early-neuter.html.

CFA (the American Cat Fanciers Association) har endret sine utstillingsregler slik at kastrerte kattunger fortsatt kan stilles ut. FIFe har samme regler - kattungeklassene dekker både ukastrerte og kastrerte kattunger.

Info fra CFA.

CFA har også laget et faktaark som handler om kastrering. Arket offentliggjør at det er laget et opplegg for kastrering avkattunger.

 

Dette har fått støtte fra The American Humane Association, American Veterinary Medical Association, Spay USA, American Animal Hospital Association, Winn Feline Foundation, CFA med flere.

 

Faktaarket sier at kirurgisk kastrering er eneste sikre metoden for fødselskontroll hos katt. Man fjerner da både livmor og ovarier fra hunnkatten, og testiklene fra hannkatten.

 

Dersom dette gjøres før hunnkatten får sin første løpetid (før kjønnsmodning) reduserer dette for risikoen for kreft i brystene. For hanner reduserer fjerning av testiklene tendensen til urinmarkeringer.

 

For å hindre at det fødes katter som enten blir frittgående eller som blir avlivet fordi de ikke er ønsket, anbefales at alle katter som sendes ut fra både offentlige og private oppbevaringssteder skal være kastrerte.

For de som vil ha enda mer distinkte forklaringer - også på hvordan små kattunger kastreres og hvilke særtiltak det lønner seg å ta, anbefales Dr. Susan Little,

 

DVM redegjørelse på sine sider http://www.catvet.homestead.com/EarlyAlter.html

Her finnes også litteraturreferanser til å ta med til sin veterinær.

Så over til myteknekkingen...

Kastering av en hunnkatt:

Kirurgisk fjerning av livmor og ovarier fra katten.

Hunnkatter steriliseres ikke. De kastreres.

Kastrering av hanner:

Kirurgisk fjerning av testikler.

Hvorfor: Eneste sikre fødselskontroll.

Vil en kastrert hunnkatt kunne få løpetid: Nei

Gode årsaker for å kastrere hunnkatter:

Risikoen for brystkreftsvulster reduseres dersom katten kastreres før første løpetid.

Blir katter fete etter kastrering:

Hvis katten får tilgang til aktivitet og en dertil passende diett, er kastrering i seg selv ingen årsak til fete katter.

Burde ikke hunnkatter få minst ett kull før kastrering:

Nei. Katter trenger ikke å få kull for å utvikle seg.

 

Maine Coon er en rasekatt med amerikansk opprinnelse.

Maine Coon regnes som den første katterasen fra Amerika. Man vet ikke sikkert hvordan rasen oppsto, men det finnes flere myter omkring det.

En av de vanligste er fra Maine og går ut på at rasen oppstod ved kryssnib\ng mellom en katt og en vaskebjørn(racoon på engelsk derav navnet).

Dette er selvfølgelig en umulighet. En annen legende som går om Maine Coon katene, er at de er en kryssning med avkom fra kattene til

Marie Antonette. Katter som hun sendte over til den nye verden ved det franske keiserdømmets fall. En annen er at de er etterkommere etter

katter som skandinaviske vikinger tok med seg over til nord amerika. Sannsynligvis oppstokatten gjenom naturlige kryssninger mellom

angorakatter som sjømenn tok med seg tilMaines havner på 1600-tallet, skandinaviske eller russiske katter samt korthårede amerikanske

katter. Enda en legende sier at det er katter etter kattene til en Kaptein Coon. Derfor ble de kalt Coon's.

Sannheten.

Sannheten er at kattene stammer fra nord østkysten av USA. Disse kattene tilpasset seg det tøffe klima i området. Med kraftig benbygning

lang ragget vannavstøtende pels, gode jegere, med store ører, sterke kjever og muskler. Derfor har de fått navnet etter staten Maine.

Miane Coon er den største rasekatten. De utvikles langsomt og er ikke ferdig utviklet før i femårsalderen. Hunnene pleier å veie mellom

4-6 kg og hannene mellom 6-9 kg. Men det finnes større eksemplarer.

 

Vi bruker one.com hjemmesidebygger. http://one.me/noaiwcen

Vi bruker one.com som WEB-host for vår hjemmeside.

Copyright © All Rights Reserved